MUFFE 2 av Arne Garvang

Som jeg skriver i en annen blogg har jeg valgt ovenstående bok som et selvvalgt pensum ved lærerskolen. Noe av bakgrunnen for dette valget var at jeg i praksis skulle, sammen med elever, få oppleve forfatteren selv. Jeg lånte boka både i papir- og lydformat. Satte meg så ned å studerte tekst og hørte tale. I løpet av en lørdags formiddag hadde jeg notert mange stikkord om forskjellige temaer. Jeg så konturene av et undervisningsopplegg tuftet på boka og disse notatene.

Jeg laget så en didaktisk relasjonsplan og forela den for veileder påfølgende mandag. I mitt opplegg var tanken at elevene skulle notere ungdomsuttrykk og fremmedord. Dette for at de også skulle være aktive mens de lyttet. Jeg skulle stoppe avspillingen på strategiske steder og å ta med elevene inn i diskusjoner. Lydboka er på 4,5 timer og sammen med diskusjoner av temaer underveis ville undervisningsopplegget fort kunne vare over seks/åtte timer, avhengig av hvor engasjert elevene var i diskusjonene om de forskjellige temaene.

Boka tar opp svært mange aktuelle temaer som barn i alderen ca. 11+ er opptatt av. Som jeg skriver tidligere valgte jeg å bruke lydformat framfor boka. Dette for å gjøre elevene kjent med stemmen til forfatteren. Tanker som: Hvordan er denne mannen bak stemmen? Hvordan ser han ut? Hvordan oppfører han seg? Bruker han mye mimikk? Snakker han i virkeligheten slik han gjør i lydboka? Disse spørsmålene ville elevene få svar på ved møtet med forfatteren. I undervisningsopplegget var det viktig å stoppe opp mellom noen spor på cd'n. Det var derfor nødvendig å lage et register der disse stoppene ble markert. Mine stopp ble planlagt slik:

CD 1 (22 spor; 1:18:24):
Spor 2: Arafat, (og skillsmisse).
Spor 3: Fryse ut, erte, mobbe
Spor 4: Fyllekjøring (går det an å glemme at man har drukket alkohol?).
Spor 9: Læremobbing. Og elevenes klengenavn på lærere? Og på elever?
Hvorfor klengenavnet ”Dokka”?
Spor 17: Å samtale med pappa (eller mamma) om vanskelige temaer?
Spor 18: Maryland Cockies,” usannsynlig gjennomsiktig”.
CD 2 (21 spor; 1:18:38):
Spor 1: Maxi ved bowlingen (Drammen).
Spor 3: Torpedo? Har språkbruken forandret seg i denne delen av boka?
Spor 10: Sinnssyk, hva betyr det (og hvem er kjent for det utrykket?)
Spor 13: Her kommer svaret på hvorfor klengenavnet ”Dokka”. Pappaen til den "eksemplariske" Dokka, har flyttet hjemmefra!
Spor 14: Mattelærer ”Røret” er alkoholiker! (Sykdom, forklaring i 3-17).
Spor 18: Har DU ødelagt noe uten å mene det? Hva kalles oppførselen til Muffe og Nille? (Empati).
Spor 20: Forelskelse. Har noen vært forelsket?
CD 3 (19 spor; 1:19:37):
Spor 2: Røret sliter og skal på avrusing. Hva er abstinens? (Gripende scene).
Spor 6: Hvorfor skal Totto ta Husein? (2-2 og 3-7) Hvor er Husein fra?(2-2)
Spor 10: Mye banning.
Spor 11: Rasisme (Totto kaller Husein for ”svarting”).
Spor 17: Forklaring på alkoholisme. (Hvem var George Best og Ronaldo?)
Spor 19: MUSIKKSPOR. Soria Moria? Hva forbinder du med det? (Ved siste spor skulle elevene lukke øyne, lytte og evt. legge hodet ned på pulten.)

Noen av disse temaene kunne kombineres med samfunnsfag og nami-timer fordi eleven arbeidet med en emneplan som handlet om ANT (alkohol, narkotika og alkohol). Likeledes var dette i den perioden som de rødgrønne diskuterte regjeringserklæringen og hadde pressekonferanse på et eventyrlig sted.. Disse momentene bidro til at undervisningsopplegget som var aktuelt med tanke på elevenes alder (13-14 år), som er forfatterens målgruppe.

Arne Garvang med to av hans viktigste følgelsvenner:
Musikken og forfatterskapet.

Som sagt, undervisningsopplegget er omfattende og skulle man være grundig nok måtte man beregne lang tid. Jeg ble nødt til å lage en ny strategi for å kunne fortsette med boka. Jeg måtte dele opp og samtidig kutte vekk mange spor/sider. Jeg valgte da å prioritere de tre sakene (slik Muffe eller Mons Ulrik Ferdinand André, som hans egentlige navn er, beskriver det). Den første saken hadde jeg tatt i begynnelsen. I forbindelse med elevenes emneplan, ANT, valgte jeg derfor å spille av sporene om den alkoholiserte mattelæreren "Røret". Min nye plan ble derfor slik:

Tre saker:
Sak 1. ”Nille” blir mobbet.
(Nille er med i alle sakene, som en ”hjelper” til Muffe).
Hun har en stor rolle i:
CD 1 spor 2 -15 (s. 10 – s. 43). Ca 40 minutter
CD 1 spor 20 – 23 (s. 58 – s. 67) Ca. 14 minutter

Sak 2. Matematikklærer ”Røret” og alkoholisme.
CD 2 spor 14 – 17. (s. 109 og utover). Ca 15 minutter.
CD 3 spor 17 – 18. (s. 183 og utover). Ca. 10 minutter.
Fortellingen om Røret finner vi flere steder i boka:
1. Han blir litt motvillig med på et ”avrusingsprosjekt”, som han hopper av.
2. Nille og Muffe må være stand in da Røret skal ha dattera på besøk.
3. Den dramatiske delen der Rører ”rømmer fra hverdagen” finner vi i de to siste kapitlene ”Det blåser fra Dauingfjellet”, og ”Det store spørsmålet. CD 3 spor 12 – 18. (s 166 – 189). Ca. 34 minutter.

Sak 3. Husein blir truet på livet (rasisme).
CD 2 spor 2 – 4. (s. 71 – 81). Ca. 11 minutter.
CD 3 spor 5 – 11 (til 2:20). (s. 149 – 164). Ca. 25 minutter.
(Kan deles etter spor 8. = Ca. 2x13 min).
(Husein er også med på ”redningsaksjonen” etter ”Røret”, med truger i stedet for ski).

Det ble også tid til å spille av den siste saken også.

Til sist laget jeg et register på:

Morsomme sider:
CD 1 spor 18 (s. 50 – s.53). 6 minutter. Handler om ”Bomba”, ”fatterns” nye kjæreste.
CD 3 spor 11 (fra 2:20). (s. 165). Ca. 1,5 minutt.
Skulle du ikke få lest hele boka, bør du få med deg disse sidene. Særlig fortellingen om "Bomba" vil gi de fleste stillsindig latter så tårene renner.

Temaet om farens nye flamme kan sikkert være gjenstand til mye diskusjon i elevgruppa. Dette handler om skillsmisse og menneskers reaksjoner og problemer knyttet til dette. Det at fattern blir alene med Muffe og hvordan han og Muffe kommuniserer i forbindelse med tapet av kvinnen i deres liv, er på en måte et gjennomgangstema i hele boka. Muffe har, som de fleste gutter i alderen, sin egen oppfatning og mening om faren. Han legger likevel ikke skjul på at han er imponert over faren. Fortellingen om Bomba, farens nye kjæreste, blir en venning i forholdet far-sønn, til noe enda nærmere.

90 flotte niendetrinnselever sammen med forfatter Garvang.

I undervisningsopplegget hadde jeg også flere norskfaglige momenter. Elevene skulle bestemme målgruppe. Vi brukte tittel, bilde av forsiden, skriftstørrelse/linjeavstand, alder på hovedpersoner, temaer og selve teksten. Her var elevene av den oppfatningen at tittel og forside ikke passet inn med innholdet. De syntes at disse to momentene var barnslige og ville ikke lest boka, hvis de ikke viste hva den handlet om. Disse betraktningene tok Arne Garvang med seg videre. Forsiden er konstruert av forlaget med tanke om at den skal passe for ungdomskoleelever.

Andre norskfaglige momenter jeg gikk inn på var sjanger. Elevene hadde vært innom forskjellen på roman og novelle. De var litt usikre på denne boka. Var dette egentlig en roman? Er ikke romaner sånne bøker om kjærlighet osv. (romantisk, ikke sant?)? Legeromaner hadde noen hørt om.

Av fremmedord som ble introdusert i perioden var allusjon, digresjon og manifestere. Muffe 2 har en undertittel som er allusjon på en annen bok:

Allusjoner til Trygve Gulbrannsens trilogi:
1. Undertittel til Muffe 2: ”Og bakom synger hverdagen (skogene).”
2. Kapitlet: ”Ingen vei går utenom”.
3. Og kapitlet: ”Det blåser fra Dauingfjell".
Vi snakket spesielt om betydningen av "Og bakom synger hverdagen".

Elevene skulle mens de lyttet også prøve å plassere historien geografisk. Dette ble på en måte en liten konkurranse: Hvem fant først ut hvor handlinga var henta fra (hvor bor Muffe)? Vi fant følgende stikkord:

Geografiske landemerker, der hovedhandlingen finner sted:
”Maxi borte for bowlinga”.
Fretex og (ved) Rimi.
Godset (Strømsgodset).
Drammen.
Drammens Tidene.

Forfatteren selv forklarte Drammen, som hjemstedet for Muffe, med at dialekten ikke er ulik den han selv har (Grorud - østkantOslo). Dette var viktig i denne boka, da handlinga skjer flere steder (i den første boka "Muffe tar saken" er det ingen plasering geografisk). Garvang drev grundig forarbeid før han bestemte byen. Han reiste til Drammen. Han trengte en havneby, en by med jernbanestasjon og språket/dialekten måtte være lik hans. Han fant også ut hvor Muffe bor. Elevene satt som tente lys da han fortalte disse tingene. Garvangs måte å formidle skrivekunsten med blant annet det forarbeidet som er nødvendig, inspirerte flere enn de som til daglig er interesert i større tekstarbeider.

Flere bilder fra Garvangs besøk finner du her.